Oslo kommune
Vi ser nå nærmere på hvor boligvennlig Oslo kommune er i forhold til de 119 andre kommunene, innenfor temaene tilrettelegging og boligbygging.
98/119
Dårligst boligvennlighet
50%
Best boligvennlighet
1 Tilrettelegging
1.1 Tid
1.2 Kostnad
1.3 Tilrettelegging for boligproduksjon
1.4 Digitalisering
2 Boligbygging
2.1 Boligproduksjon
2.2 Boligkjøp
Vi sammenligner nå 4 andre kommuner med Oslo. Du kan fjerne og legge til de du selv ønsker.
Tilrettelegging vurderer hvor godt kommunen tilrettelegger for boligbygging som planmyndighet og samfunnsutvikler.
Her ser vi på kategoriene Tid, Kostnad, Tilrettelegging for boligproduksjon, Digitalisering.
Tid
Samling av 4 indikatorer som inneholder tidsbruk i plan- og byggesaksbehandling. Den gir et samlet bilde av hvor rask og effektiv kommunen er.
Samlet for kategorien Tid kommer Oslo kommune på 90. plass av 119.
Dårligst
50%
Best
Hvorvidt kommuneplanens arealdel er oppdatert de siste 4 årene.
Indikatoren måler hvor aktivt kommunen planlegger. En hyppig oppdatert kommuneplan sikrer forutsigbarhet, og er en indikator på at kommunen tar en aktiv rolle som samfunns- og boligutvikler. Kommuneplanens arealdel fanger opp endringer i befolkningens behov og nedfeller dette i tillatt arealbruk. Å ha oppdatert kommuneplanens arealdel i løpet av de siste 4 årene er positivt for boligvennligheten.
Kilde: SSB
På landsbasis har:
50.4% oppdatert kommuneplanens arealdel
47.1% ikke oppdatert kommuneplanens arealdel
2.5% ikke rapportert
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist.
Indikatoren måler gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers lovpålagt frist. De fleste søknader om nye boliger tilhører denne kategorien. Kort saksbehandlingstid er positivt for boligvennligheten.
Kilde: SSB
Oslo kommune bruker i gjennomsnitt 7.9 uker på saksbehandling for byggesaker med 12 ukers frist. Dette er dårligere enn 51% av kommunene i kåringen, og gir Oslo kommune en 61. plass.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Lovpliktig behandlingstid
12 uker
Trondheim
Tid-2: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist.
7.4 uker
Nasjonal plassering: 68
Bærum
Tid-2: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist.
7.7 uker
Nasjonal plassering: 63
Oslo
Tid-2: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist.
7.9 uker
Nasjonal plassering: 61
Bergen
Tid-2: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist.
9.4 uker
Nasjonal plassering: 84
Stavanger
Tid-2: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist.
Manglende data fra kommunen
Nasjonal plassering: 113
Kommuner har ulike forutsetninger for å være boligvennlige. Flere av indikatorene er derfor bearbeidet for å sikre at kåringen er mest mulig rettferdig når svært ulike kommuner sammenlignes.
Behandlingstid hos kommunen sammenlignet med total behandlingstid
Tid-3: Behandlingstid under kommunalt ansvar.
Dette er en indikator for kommunens effektivitet i prosessen med private planforslag. Indikatoren angir kommunens gjennomsnittlige tidsbruk på behandling av en reguleringsplan, fra mottatt planforslag og frem til høring og offentlig ettersyn. Her måles kun den tid kommunen bruker, og ikke tiden som andre parter bruker. En lav verdi på denne indikatoren er positivt for boligvennligheten.
Kilde: SSB
Manglende data fra kommunen
Tid-4: Samlet medgått tid fra oppstartsmøte for privat planforslag til endelig vedtak i kommunestyret.
Indikatoren måler hvor mye tid som går med på hele prosessen med private planforslag, fra oppstartsmøtet til endelig vedtak av reguleringsplan i kommunestyret. Indikator A1 (tid som kommunen har ansvar for) utgjør en del av denne. En lav verdi for denne indikatoren er positivt for boligvennligheten.
Kilde: SSB
Total behandlingstid inkludert kommunens tid, er hos Oslo kommune på 2 044 dager. Dette plasserer dem på 62. plass i kåringen, noe som betyr at de er dårligere enn 60% av de andre kommunene.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Bærum
Tid-3: Behandlingstid hos kommunen
171
Nasjonal plassering: 15
Bærum
Tid-4: Samlet medgått tid fra oppstartsmøte for privat planforslag til endelig vedtak i kommunestyret.
787
Nasjonal plassering: 32
Bergen
Tid-3: Behandlingstid hos kommunen
480
Nasjonal plassering: 26
Bergen
Tid-4: Samlet medgått tid fra oppstartsmøte for privat planforslag til endelig vedtak i kommunestyret.
548
Nasjonal plassering: 10
Stavanger
Tid-3: Behandlingstid hos kommunen
244
Nasjonal plassering: 37
Stavanger
Tid-4: Samlet medgått tid fra oppstartsmøte for privat planforslag til endelig vedtak i kommunestyret.
850
Nasjonal plassering: 39
Trondheim
Tid-3: Behandlingstid hos kommunen
Manglende data fra kommunen
Nasjonal plassering: 76
Trondheim
Tid-4: Samlet medgått tid fra oppstartsmøte for privat planforslag til endelig vedtak i kommunestyret.
1 142
Nasjonal plassering: 57
Oslo
Tid-3: Behandlingstid hos kommunen
Manglende data fra kommunen
Nasjonal plassering: 80
Oslo
Tid-4: Samlet medgått tid fra oppstartsmøte for privat planforslag til endelig vedtak i kommunestyret.
2 044
Nasjonal plassering: 62
Kommuner har ulike forutsetninger for å være boligvennlige. Flere av indikatorene er derfor bearbeidet for å sikre at kåringen er mest mulig rettferdig når svært ulike kommuner sammenlignes.
Kostnad
Samling av 3 indikatorer som inneholder tilskudd og prising av tjenester. Den gir et samlet bilde over kommunenes kostnader i tilretteleggingen.
Samlet for kategorien Kostnad kommer Oslo kommune på 88. plass av 119.
Dårligst
50%
Best
Gebyr for privat planforslag til reguleringsplan.
Indikatoren angir gjennomsnittlig gebyr (kroner) for behandling av private planforslag. Gebyret skal ikke være høyere enn kostnadene kommunen har hatt til behandling, men kan være lavere. En lav verdi på denne indikatoren er positivt for boligvennligheten.
Kilde: SSB
Oslo kommune kommer på 61. plass med et tilknytningsgebyr på 237 978 kr. Det betyr at de er dårligere enn 51% av kommune i kåringen.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Fra landsgjennomsnitt
145 544 kr
Stavanger
Kostnad-1: Gebyr for privat planforslag til reguleringsplan.
181 700 kr
Nasjonal plassering: 18
Trondheim
Kostnad-1: Gebyr for privat planforslag til reguleringsplan.
200 000 kr
Nasjonal plassering: 14
Oslo
Kostnad-1: Gebyr for privat planforslag til reguleringsplan.
237 978 kr
Nasjonal plassering: 61
Bergen
Kostnad-1: Gebyr for privat planforslag til reguleringsplan.
306 200 kr
Nasjonal plassering: 29
Bærum
Kostnad-1: Gebyr for privat planforslag til reguleringsplan.
378 000 kr
Nasjonal plassering: 83
Kommuner har ulike forutsetninger for å være boligvennlige. Flere av indikatorene er derfor bearbeidet for å sikre at kåringen er mest mulig rettferdig når svært ulike kommuner sammenlignes.
Tilknytningsgebyr for vann og avløp.
Indikatoren måler gebyr (kroner) kommunen tar for tilknytning til kommunens vann- og avløpsnett. Dette er et engangsgebyr, som skal dekke kommunens kostnader ved å koble vann og avløp til en eiendom (begrenset til selvkost). En lav verdi på denne indikatoren vurderes som positivt for boligvennligheten.
Kilde: SSB
Med en tilknytningsgebyr på 83 676 kr for vann og avløp ender Oslo kommune på en 87. plass. Dette er dårligere enn 73% av de andre kommunene i kåringen.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Fra landsgjennomsnitt
14 425 kr
Stavanger
Kostnad-2: Tilknytningsgebyr for vann og avløp.
4 063 kr
Nasjonal plassering: 10
Bergen
Kostnad-2: Tilknytningsgebyr for vann og avløp.
7 080 kr
Nasjonal plassering: 18
Trondheim
Kostnad-2: Tilknytningsgebyr for vann og avløp.
11 160 kr
Nasjonal plassering: 31
Bærum
Kostnad-2: Tilknytningsgebyr for vann og avløp.
27 120 kr
Nasjonal plassering: 57
Oslo
Kostnad-2: Tilknytningsgebyr for vann og avløp.
83 676 kr
Nasjonal plassering: 87
Kommuner har ulike forutsetninger for å være boligvennlige. Flere av indikatorene er derfor bearbeidet for å sikre at kåringen er mest mulig rettferdig når svært ulike kommuner sammenlignes.
Kommunalt tilskudd pr km privat vei.
Denne indikatoren måler kommunens samlede tilskudd til private veier per kilometer privat vei som det gis tilskudd til. Kommunal finansiering av private veier som er åpen for allmenn ferdsel bidrar til økt veistandard og bedre vilkår for boligutvikling, og gir et mål for kommunens bidrag til infrastruktur for boliger. Høyere verdi for denne indikatoren er positivt for boligvennligheten.
Kilde: SSB
Per km privat vei lå Oslo sitt kommunale tilskudd på 0 kr. Oslo rangeres derfor til en 35. plass, bedre enn 71% av kommunene i kåringen.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Fra landsgjennomsnitt
4 028 kr
Stavanger
Kostnad-3: Kommunalt tilskudd pr km privat vei.
0 kr
Nasjonal plassering: 35
Bergen
Kostnad-3: Kommunalt tilskudd pr km privat vei.
0 kr
Nasjonal plassering: 35
Trondheim
Kostnad-3: Kommunalt tilskudd pr km privat vei.
0 kr
Nasjonal plassering: 35
Bærum
Kostnad-3: Kommunalt tilskudd pr km privat vei.
0 kr
Nasjonal plassering: 35
Oslo
Kostnad-3: Kommunalt tilskudd pr km privat vei.
0 kr
Nasjonal plassering: 35
Tilrettelegging for boligproduksjon
Samling av 3 indikatorer som måler behandling av plan- og byggesaker. Den gir et samlet bilde over kommunens tilrettelegging for boligproduksjon.
Samlet for kategorien Tilrettelegging for boligproduksjon kommer Oslo kommune på 58. plass av 119.
Dårligst
50%
Best
Andel fremmede private planforslag som kommunen ikke har villet fremme.
Dette er en indikator for kommunens forutsigbarhet i planprosesser. Kommuner med tydelige føringer og rammer for boligbygging vil avvise få planforslag. Indikatoren angis som antall private planinitiativ kommunen avviser, delt på totalt antall mottatte planinitiativ. En lav verdi på denne indikatoren er positivt for boligvennligheten.
Kilde: SSB
Oslo kommune ville ikke fremme 14.8% av de private planforslagene som ble sendt inn. Dermed havner de på 83. plass, som er dårligere enn 70% av de andre kommunene i kåringen.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Stavanger
Prod-1: Andel fremmede private planforslag som kommunen ikke har villet fremme.
0 %
Nasjonal plassering: 1
Bergen
Prod-1: Andel fremmede private planforslag som kommunen ikke har villet fremme.
12.5 %
Nasjonal plassering: 76
Oslo
Prod-1: Andel fremmede private planforslag som kommunen ikke har villet fremme.
14.8 %
Nasjonal plassering: 83
Trondheim
Prod-1: Andel fremmede private planforslag som kommunen ikke har villet fremme.
25.8 %
Nasjonal plassering: 99
Bærum
Prod-1: Andel fremmede private planforslag som kommunen ikke har villet fremme.
30 %
Nasjonal plassering: 103
Antall innvilgede byggesøknader, delt på antall behandlede byggesøknader.
Indikatoren måler hvor gode kommunene er til å tilrettelegge for bygging. Tydelig plangrunnlag og god veiledning fra kommunen vil resultere i at mange byggesøknader får tillatelse. Indikatoren angis som antall innvilgede byggesøknader, delt på totalt antall behandlede byggesøknader. Høyere verdi for denne indikatoren er positivt for boligvennligheten.
Kilde: SSB
Med 84.4% innvilgede byggesøknader av det totale antallet behandlede, rangerer Oslo kommune på en 22. plass. Det betyr at de er bedre enn 82% av de andre kommunene i kåringen.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Bergen
Prod-2: Antall innvilgede byggesøknader, delt på antall behandlede byggesøknader.
100 %
Nasjonal plassering: 53
Bærum
Prod-2: Antall innvilgede byggesøknader, delt på antall behandlede byggesøknader.
93.5 %
Nasjonal plassering: 44
Oslo
Prod-2: Antall innvilgede byggesøknader, delt på antall behandlede byggesøknader.
84.4 %
Nasjonal plassering: 22
Trondheim
Prod-2: Antall innvilgede byggesøknader, delt på antall behandlede byggesøknader.
Manglende data fra kommunen
Nasjonal plassering: 110
Stavanger
Prod-2: Antall innvilgede byggesøknader, delt på antall behandlede byggesøknader.
Manglende data fra kommunen
Nasjonal plassering: 110
Kommuner har ulike forutsetninger for å være boligvennlige. Flere av indikatorene er derfor bearbeidet for å sikre at kåringen er mest mulig rettferdig når svært ulike kommuner sammenlignes.
Boligreserve målt mot historisk befolkningsvekst.
Indikatoren måler antall boenheter som er regulert til boligformål (men ikke bygget) i forhold til befolkningsveksten. Indikatoren sier dermed noe om kommunens boligreserve er tilstrekkelig for å dekke økning i behovet/etterspørselen etter boliger. En høy verdi for denne indikatoren betyr mange byggeklare boligtomter i forhold til forventet etterspørsel, og vurderes som positivt for boligvennligheten.
Kilde: SØA
I Oslo kommune er forholdet mellom ubebygde boenheter som er regulert til boligformål og befolkningsveksten 329%. Dette er bedre enn 87% av de andre kommunene i kåringen, og gir Oslo en 16. plass.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Trondheim
Prod-3: Boligreserve målt mot historisk befolkningsvekst.
901 x
Nasjonal plassering: 8
Bærum
Prod-3: Boligreserve målt mot historisk befolkningsvekst.
649 x
Nasjonal plassering: 11
Bergen
Prod-3: Boligreserve målt mot historisk befolkningsvekst.
553 x
Nasjonal plassering: 13
Oslo
Prod-3: Boligreserve målt mot historisk befolkningsvekst.
329 x
Nasjonal plassering: 16
Stavanger
Prod-3: Boligreserve målt mot historisk befolkningsvekst.
Manglende data fra kommunen
Nasjonal plassering: 17
Digitalisering
1 indikator som måler digital modenhet i byggesaksbehandling.
Samlet for kategorien Digitalisering kommer Oslo kommune på 61. plass av 119.
Dårligst
50%
Best
Andel byggesøknader som er sendt inn via den digitale fellestjenesten BYGG.
Flere kommuner er i gang med å digitalisere plan- og byggeprosessene sine slik at dokumentasjon til planforslagene og dialog skjer digitalt. Høy grad av digitalisering betyr at kommunen har standardisert dokumentasjon og prosess. Det sparer tid og kostnader for alle involverte aktører, og teller positivt for boligvennligheten.
Kilde: DiBK
Av de byggesøknadene som sendes inn til Oslo kommune, er 35.7% sendt inn digitalt. Dette er dårligere enn 51% av de andre kommunene i kåringen, og gir Oslo 61. plass.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Bergen
Digital-1: Andel byggesøknader som er sendt inn via den digitale fellestjenesten BYGG.
56 %
Nasjonal plassering: 7
Oslo
Digital-1: Andel byggesøknader som er sendt inn via den digitale fellestjenesten BYGG.
35.7 %
Nasjonal plassering: 61
Bærum
Digital-1: Andel byggesøknader som er sendt inn via den digitale fellestjenesten BYGG.
35.5 %
Nasjonal plassering: 41
Trondheim
Digital-1: Andel byggesøknader som er sendt inn via den digitale fellestjenesten BYGG.
32.6 %
Nasjonal plassering: 71
Stavanger
Digital-1: Andel byggesøknader som er sendt inn via den digitale fellestjenesten BYGG.
31.9 %
Nasjonal plassering: 59
Kommuner har ulike forutsetninger for å være boligvennlige. Flere av indikatorene er derfor bearbeidet for å sikre at kåringen er mest mulig rettferdig når svært ulike kommuner sammenlignes.
Boligbygging måler boligutvikling i kommunen, som er resultatet av tilretteleggingen.
Her ser vi på kategoriene Boligproduksjon, Boligkjøp.
Boligproduksjon
Samling av 3 indikatorer som samlet sett viser kommunens faktiske boligbygging.
Samlet for kategorien Boligproduksjon kommer Oslo kommune på 67. plass av 119.
Dårligst
50%
Best
Ferdigstillelser delt på boligmasse.
Denne indikatoren måler antall ferdigstilte boliger (nye boliger) i kommunen i løpet av året i forhold til antall boliger som allerede finnes i kommunen (boligmassen). Målet med indikatoren er å vise veksten i antallet boliger i forhold til boligmassen i kommunen. For eksempel vil 10 ferdigstilte boliger være mye for en kommune med 1000 boliger, men lite for en kommune med 100 000 boliger. En høy verdi på denne indikatoren er positivt for boligvennligheten.
Kilde: SSB
I Oslo kommune har 0.758% boliger blitt ferdigstilte i forhold til antall boliger som allerede finnes der. Dette gjør at Oslo havner på en 81. plass, noe som er dårligere enn 68%.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Trondheim
Prod-4: Ferdigstillelser delt på boligmasse.
1.407 %
Nasjonal plassering: 35
Bergen
Prod-4: Ferdigstillelser delt på boligmasse.
1.25 %
Nasjonal plassering: 43
Bærum
Prod-4: Ferdigstillelser delt på boligmasse.
1.124 %
Nasjonal plassering: 50
Oslo
Prod-4: Ferdigstillelser delt på boligmasse.
0.758 %
Nasjonal plassering: 81
Stavanger
Prod-4: Ferdigstillelser delt på boligmasse.
0.673 %
Nasjonal plassering: 87
Endring i størrelsen boligmasse delt på befolkning.
Indikatoren angis som differansen mellom antall boliger per innbygger det siste året og antallet boliger per innbygger året før (andel i år minus andel i fjor). For et gitt antall innbyggere, vil kommunen som har størst økning i antall boliger fra ett år til det neste komme best ut. Høyere verdi for denne indikatoren er altså positivt for boligvennligheten.
Kilde: SSB
I forhold til året før har Oslo kommune økt antallet boliger per innbygger med 0.151%. Dette er dårligere enn 73% enn de andre kommunene, og gir Oslo en 87. plass.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Fra 0, ingen endring
0 %
Bærum
Prod-5: Endring i størrelsen boligmasse delt på befolkning.
0.331 %
Nasjonal plassering: 60
Trondheim
Prod-5: Endring i størrelsen boligmasse delt på befolkning.
0.254 %
Nasjonal plassering: 71
Bergen
Prod-5: Endring i størrelsen boligmasse delt på befolkning.
0.216 %
Nasjonal plassering: 77
Stavanger
Prod-5: Endring i størrelsen boligmasse delt på befolkning.
0.175 %
Nasjonal plassering: 85
Oslo
Prod-5: Endring i størrelsen boligmasse delt på befolkning.
0.151 %
Nasjonal plassering: 87
Igangsettingstillatelser delt på befolkningsvekst.
Indikatoren måler antall boliger som har fått igangsettingstillatelse i kommunen i forhold til befolkningsendringen. Indikatoren måler dermed i hvilken grad tilbudet av boliger responderer på endringer i behovet for boliger. En høy verdi for denne indikatoren gir høy grad av boligvennlighet.
Kilde: SSB
I Oslo kommune har forholdet mellom boliger som har fått igangsettelsestillatelse og befolkningsendringen det siste året vært 102.7%. Dette betyr at Oslo er bedre enn 80% av kommunene i kåringen, og gir de en 24. plass.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Stavanger
Prod-6: Igangsettingstillatelser delt på befolkningsvekst.
144 %
Nasjonal plassering: 13
Oslo
Prod-6: Igangsettingstillatelser delt på befolkningsvekst.
102.7 %
Nasjonal plassering: 24
Bergen
Prod-6: Igangsettingstillatelser delt på befolkningsvekst.
85.8 %
Nasjonal plassering: 33
Trondheim
Prod-6: Igangsettingstillatelser delt på befolkningsvekst.
50.4 %
Nasjonal plassering: 69
Bærum
Prod-6: Igangsettingstillatelser delt på befolkningsvekst.
26.6 %
Nasjonal plassering: 91
Boligkjøp
Samling av 2 indikatorer som samlet viser kommunens resultat på boligkjøperes muligheter for å skaffe egnet bolig.
Samlet for kategorien Boligkjøp kommer Oslo kommune på 94. plass av 119.
Dårligst
50%
Best
Gjennomsnittsalder ved førstegangskjøp.
Indikatoren måler alderen til de som kjøper bolig for første gang i kommunen. Indikatoren er en temperaturmåler på boligmarkedet og et mål for balansen mellom tilbud og etterspørsel. En lav verdi for denne indikatoren betyr at det er muligheter for unge å kjøpe bolig, noe som er positivt for boligvennligheten.
Kilde: NEF
Gjennomsnittsalderen for førstegangskjøpere i Oslo kommune var 28.6 år. Ettersom en lav verdi er positivt for boligvennligheten havner Oslo på 105. plass, altså dårligere enn 88%.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Trondheim
Boligkjøp-1: Gjennomsnittsalder ved førstegangskjøp.
26.9 år
Nasjonal plassering: 26
Bergen
Boligkjøp-1: Gjennomsnittsalder ved førstegangskjøp.
27.2 år
Nasjonal plassering: 39
Stavanger
Boligkjøp-1: Gjennomsnittsalder ved førstegangskjøp.
28.1 år
Nasjonal plassering: 93
Oslo
Boligkjøp-1: Gjennomsnittsalder ved førstegangskjøp.
28.6 år
Nasjonal plassering: 105
Bærum
Boligkjøp-1: Gjennomsnittsalder ved førstegangskjøp.
29.9 år
Nasjonal plassering: 117
Boligpris.
Denne indikatoren består av en vektet gjennomsnittpris for eneboliger, småhus og blokkleiligheter. Høy pris kan indikere at det ikke er bygget tilstrekkelig for å imøtekomme endret etterspørsel. Boligprisene er imidlertid påvirket av særtrekk ved kommunen som kommunen ikke kan gjøre noe med. Indikatoren er derfor matematisk tilpasset for å ta høyde for slike forskjeller mellom kommuner. Denne indikatoren gir informasjon om hvor mye høyere boligprisen er i en kommune, sammenlignet med kommuner som har lignende karakteristikker. Lavere boligpris enn sammenlignbare kommuner slår positivt ut for boligvennligheten.
Kilde: SSB
Boligprisen i Oslo kommune er 89 129 kr per kvadratmeter. Sammenlignet med de andre kommunene, er dette dårligere enn 61% og gjør at Oslo havner på 72. plass når man tar høyde for forskjellene i kommunene.
Negativt for boligvennlighet
Positivt for boligvennlighet
Fra landsgjennomsnitt
32 047 kr/m²
Stavanger
Boligkjøp-2: Boligpris.
41 517 kr/m²
Nasjonal plassering: 18
Bergen
Boligkjøp-2: Boligpris.
51 282 kr/m²
Nasjonal plassering: 25
Trondheim
Boligkjøp-2: Boligpris.
53 866 kr/m²
Nasjonal plassering: 67
Bærum
Boligkjøp-2: Boligpris.
71 168 kr/m²
Nasjonal plassering: 106
Oslo
Boligkjøp-2: Boligpris.
89 129 kr/m²
Nasjonal plassering: 72
Kommuner har ulike forutsetninger for å være boligvennlige. Flere av indikatorene er derfor bearbeidet for å sikre at kåringen er mest mulig rettferdig når svært ulike kommuner sammenlignes.
:
Kilde: