Vennesla kommune

Vi ser nå nærmere på hvor boligvennlig Vennesla kommune er i forhold til de 119 andre kommunene, innenfor temaene tilrettelegging og boligbygging.

38/119

Dårligst boligvennlighet

50%

Best boligvennlighet

1 Tilrettelegging

72 / 119

1.1 Tid

10 / 119

1.2 Kostnad

76 / 119

1.3 Tilrettelegging for boligproduksjon

56 / 119

1.4 Digitalisering

89 / 119

2 Boligbygging

14 / 119

2.1 Boligproduksjon

37 / 119

2.2 Boligkjøp

8 / 119
2020

Vennesla kom på 38. plass av 119 kommuner i boligvennlighetskåringen. Altså bedre enn 68% av kommunene i Norge på boligvennlighet.

Dårligst

50%

Best

Vi sammenligner nå -1 andre kommuner med Vennesla. Du kan fjerne og legge til de du selv ønsker.


Tilrettelegging vurderer hvor godt kommunen tilrettelegger for boligbygging som planmyndighet og samfunnsutvikler.

Her ser vi på kategoriene Tid, Kostnad, Tilrettelegging for boligproduksjon, Digitalisering.

2020

Tid

Samling av 4 indikatorer som inneholder tidsbruk i plan- og byggesaksbehandling. Den gir et samlet bilde av hvor rask og effektiv kommunen er.

Samlet for kategorien Tid kommer Vennesla kommune på 10. plass av 119.

Dårligst

50%

Best

Hvorvidt kommuneplanens arealdel er oppdatert de siste 4 årene.

Indikatoren måler hvor aktivt kommunen planlegger. En hyppig oppdatert kommuneplan sikrer forutsigbarhet, og er en indikator på at kommunen tar en aktiv rolle som samfunns- og boligutvikler. Kommuneplanens arealdel fanger opp endringer i befolkningens behov og nedfeller dette i tillatt arealbruk. Å ha oppdatert kommuneplanens arealdel i løpet av de siste 4 årene er positivt for boligvennligheten.

Kilde: SSB

På landsbasis har:

51.3% oppdatert kommuneplanens arealdel

47.1% ikke oppdatert kommuneplanens arealdel

1.7% ikke rapportert

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist.

Indikatoren måler gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers lovpålagt frist. De fleste søknader om nye boliger tilhører denne kategorien. Kort saksbehandlingstid er positivt for boligvennligheten.

Kilde: SSB

Vennesla kommune bruker i gjennomsnitt 11.7 uker på saksbehandling for byggesaker med 12 ukers frist. Dette er dårligere enn 91% av kommunene i kåringen, og gir Vennesla kommune en 108. plass.

Negativt for boligvennlighet

Positivt for boligvennlighet

Lovpliktig behandlingstid

12 uker

0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0

Kommuner har ulike forutsetninger for å være boligvennlige. Flere av indikatorene er derfor bearbeidet for å sikre at kåringen er mest mulig rettferdig når svært ulike kommuner sammenlignes.

og

Behandlingstid hos kommunen sammenlignet med total behandlingstid

Tid-3: Behandlingstid under kommunalt ansvar.

Dette er en indikator for kommunens effektivitet i prosessen med private planforslag. Indikatoren angir kommunens gjennomsnittlige tidsbruk på behandling av en reguleringsplan, fra mottatt planforslag og frem til høring og offentlig ettersyn. Her måles kun den tid kommunen bruker, og ikke tiden som andre parter bruker. En lav verdi på denne indikatoren er positivt for boligvennligheten.

Kilde: SSB

Vennesla kommune har en egenbruk av tid på 67 dager. Dette plasserer dem på 4. plass i kåringen, noe som betyr at de er bedre enn 95% av de andre kommunene i kåringen.

Tid-4: Samlet medgått tid fra oppstartsmøte for privat planforslag til endelig vedtak i kommunestyret.

Indikatoren måler hvor mye tid som går med på hele prosessen med private planforslag, fra oppstartsmøtet til endelig vedtak av reguleringsplan i kommunestyret. Indikator A1 (tid som kommunen har ansvar for) utgjør en del av denne. En lav verdi for denne indikatoren er positivt for boligvennligheten.

Kilde: SSB

Total behandlingstid inkludert kommunens tid, er hos Vennesla kommune på 347 dager. Dette plasserer dem på 10. plass i kåringen, noe som betyr at de er bedre enn 91% av de andre kommunene.

Negativt for boligvennlighet

Positivt for boligvennlighet

0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Behandlingstid under kommunalt ansvar.
Samlet medgått tid fra oppstartsmøte for privat planforslag til endelig vedtak i kommunestyret.

Kommuner har ulike forutsetninger for å være boligvennlige. Flere av indikatorene er derfor bearbeidet for å sikre at kåringen er mest mulig rettferdig når svært ulike kommuner sammenlignes.

2020

Kostnad

Samling av 3 indikatorer som inneholder tilskudd og prising av tjenester. Den gir et samlet bilde over kommunenes kostnader i tilretteleggingen.

Samlet for kategorien Kostnad kommer Vennesla kommune på 76. plass av 119.

Dårligst

50%

Best

Gebyr for privat planforslag til reguleringsplan.

Indikatoren angir gjennomsnittlig gebyr (kroner) for behandling av private planforslag. Gebyret skal ikke være høyere enn kostnadene kommunen har hatt til behandling, men kan være lavere. En lav verdi på denne indikatoren er positivt for boligvennligheten.

Kilde: SSB

Vennesla kommune kommer på 66. plass med et tilknytningsgebyr på 120 000 kr. Det betyr at de er dårligere enn 55% av kommune i kåringen.

Negativt for boligvennlighet

Positivt for boligvennlighet

Fra landsgjennomsnitt

133 715 kr

0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0

Kommuner har ulike forutsetninger for å være boligvennlige. Flere av indikatorene er derfor bearbeidet for å sikre at kåringen er mest mulig rettferdig når svært ulike kommuner sammenlignes.

Tilknytningsgebyr for vann og avløp.

Indikatoren måler gebyr (kroner) kommunen tar for tilknytning til kommunens vann- og avløpsnett. Dette er et engangsgebyr, som skal dekke kommunens kostnader ved å koble vann og avløp til en eiendom (begrenset til selvkost). En lav verdi på denne indikatoren vurderes som positivt for boligvennligheten.

Kilde: SSB

Med en tilknytningsgebyr på 33 000 kr for vann og avløp ender Vennesla kommune på en 59. plass. Dette er bedre enn 50% av de andre kommunene i kåringen.

Negativt for boligvennlighet

Positivt for boligvennlighet

Fra landsgjennomsnitt

12 594 kr

0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0

Kommuner har ulike forutsetninger for å være boligvennlige. Flere av indikatorene er derfor bearbeidet for å sikre at kåringen er mest mulig rettferdig når svært ulike kommuner sammenlignes.

Kommunalt tilskudd pr km privat vei.

Denne indikatoren måler kommunens samlede tilskudd til private veier per kilometer privat vei som det gis tilskudd til. Kommunal finansiering av private veier som er åpen for allmenn ferdsel bidrar til økt veistandard og bedre vilkår for boligutvikling, og gir et mål for kommunens bidrag til infrastruktur for boliger. Høyere verdi for denne indikatoren er positivt for boligvennligheten.

Kilde: SSB

Per km privat vei lå Vennesla sitt kommunale tilskudd på 0 kr. Vennesla rangeres derfor til en 31. plass, bedre enn 74% av kommunene i kåringen.

Negativt for boligvennlighet

Positivt for boligvennlighet

Fra landsgjennomsnitt

4 618 kr

0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
2020

Tilrettelegging for boligproduksjon

Samling av 3 indikatorer som måler behandling av plan- og byggesaker. Den gir et samlet bilde over kommunens tilrettelegging for boligproduksjon.

Samlet for kategorien Tilrettelegging for boligproduksjon kommer Vennesla kommune på 56. plass av 119.

Dårligst

50%

Best

Andel fremmede private planforslag som kommunen ikke har villet fremme.

Dette er en indikator for kommunens forutsigbarhet i planprosesser. Kommuner med tydelige føringer og rammer for boligbygging vil avvise få planforslag. Indikatoren angis som antall private planinitiativ kommunen avviser, delt på totalt antall mottatte planinitiativ. En lav verdi på denne indikatoren er positivt for boligvennligheten.

Kilde: SSB

Vennesla kommune ville ikke fremme 0% av de private planforslagene som ble sendt inn. Dermed havner de på 1. plass, som er bedre enn 99% av de andre kommunene i kåringen.

Negativt for boligvennlighet

Positivt for boligvennlighet

0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100

Antall innvilgede byggesøknader, delt på antall behandlede byggesøknader.

Indikatoren måler hvor gode kommunene er til å tilrettelegge for bygging. Tydelig plangrunnlag og god veiledning fra kommunen vil resultere i at mange byggesøknader får tillatelse. Indikatoren angis som antall innvilgede byggesøknader, delt på totalt antall behandlede byggesøknader. Høyere verdi for denne indikatoren er positivt for boligvennligheten.

Kilde: SSB

Med 94.6% innvilgede byggesøknader av det totale antallet behandlede, rangerer Vennesla kommune på en 89. plass. Det betyr at de er dårligere enn 75% av de andre kommunene i kåringen.

Negativt for boligvennlighet

Positivt for boligvennlighet

0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100

Kommuner har ulike forutsetninger for å være boligvennlige. Flere av indikatorene er derfor bearbeidet for å sikre at kåringen er mest mulig rettferdig når svært ulike kommuner sammenlignes.

Boligreserve målt mot historisk befolkningsvekst.

Indikatoren måler antall boenheter som er regulert til boligformål (men ikke bygget) i forhold til befolkningsveksten. Indikatoren sier dermed noe om kommunens boligreserve er tilstrekkelig for å dekke økning i behovet/etterspørselen etter boliger. En høy verdi for denne indikatoren betyr mange byggeklare boligtomter i forhold til forventet etterspørsel, og vurderes som positivt for boligvennligheten.

Kilde: SØA

Manglende data fra kommunen

Negativt for boligvennlighet

Positivt for boligvennlighet

0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
2020

Digitalisering

1 indikator som måler digital modenhet i byggesaksbehandling.

Samlet for kategorien Digitalisering kommer Vennesla kommune på 89. plass av 119.

Dårligst

50%

Best

Andel byggesøknader som er sendt inn via den digitale fellestjenesten BYGG.

Flere kommuner er i gang med å digitalisere plan- og byggeprosessene sine slik at dokumentasjon til planforslagene og dialog skjer digitalt. Høy grad av digitalisering betyr at kommunen har standardisert dokumentasjon og prosess. Det sparer tid og kostnader for alle involverte aktører, og teller positivt for boligvennligheten.

Kilde: DiBK

Av de byggesøknadene som sendes inn til Vennesla kommune, er 11.2% sendt inn digitalt. Dette er dårligere enn 75% av de andre kommunene i kåringen, og gir Vennesla 89. plass.

Negativt for boligvennlighet

Positivt for boligvennlighet

0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100

Kommuner har ulike forutsetninger for å være boligvennlige. Flere av indikatorene er derfor bearbeidet for å sikre at kåringen er mest mulig rettferdig når svært ulike kommuner sammenlignes.

Boligbygging måler boligutvikling i kommunen, som er resultatet av tilretteleggingen.

Her ser vi på kategoriene Boligproduksjon, Boligkjøp.

2020

Boligproduksjon

Samling av 3 indikatorer som samlet sett viser kommunens faktiske boligbygging.

Samlet for kategorien Boligproduksjon kommer Vennesla kommune på 37. plass av 119.

Dårligst

50%

Best

Ferdigstillelser delt på boligmasse.

Denne indikatoren måler antall ferdigstilte boliger (nye boliger) i kommunen i løpet av året i forhold til antall boliger som allerede finnes i kommunen (boligmassen). Målet med indikatoren er å vise veksten i antallet boliger i forhold til boligmassen i kommunen. For eksempel vil 10 ferdigstilte boliger være mye for en kommune med 1000 boliger, men lite for en kommune med 100 000 boliger. En høy verdi på denne indikatoren er positivt for boligvennligheten.

Kilde: SSB

I Vennesla kommune har 2.03% boliger blitt ferdigstilte i forhold til antall boliger som allerede finnes der. Dette gjør at Vennesla havner på en 12. plass, noe som er bedre enn 90%.

Negativt for boligvennlighet

Positivt for boligvennlighet

0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0

Endring i størrelsen boligmasse delt på befolkning.

Indikatoren angis som differansen mellom antall boliger per innbygger det siste året og antallet boliger per innbygger året før (andel i år minus andel i fjor). For et gitt antall innbyggere, vil kommunen som har størst økning i antall boliger fra ett år til det neste komme best ut. Høyere verdi for denne indikatoren er altså positivt for boligvennligheten.

Kilde: SSB

I forhold til året før har Vennesla kommune økt antallet boliger per innbygger med 0.103%. Dette er dårligere enn 65% enn de andre kommunene, og gir Vennesla en 77. plass.

Negativt for boligvennlighet

Positivt for boligvennlighet

Fra 0, ingen endring

0 %

0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0

Igangsettingstillatelser delt på befolkningsvekst.

Indikatoren måler antall boliger som har fått igangsettingstillatelse i kommunen i forhold til befolkningsendringen. Indikatoren måler dermed i hvilken grad tilbudet av boliger responderer på endringer i behovet for boliger. En høy verdi for denne indikatoren gir høy grad av boligvennlighet.

Kilde: SSB

I Vennesla kommune har forholdet mellom boliger som har fått igangsettelsestillatelse og befolkningsendringen det siste året vært 47.2%. Dette betyr at Vennesla er dårligere enn 56% av kommunene i kåringen, og gir de en 67. plass.

Negativt for boligvennlighet

Positivt for boligvennlighet

0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
2020

Boligkjøp

Samling av 2 indikatorer som samlet viser kommunens resultat på boligkjøperes muligheter for å skaffe egnet bolig.

Samlet for kategorien Boligkjøp kommer Vennesla kommune på 8. plass av 119.

Dårligst

50%

Best

Gjennomsnittsalder ved førstegangskjøp.

Indikatoren måler alderen til de som kjøper bolig for første gang i kommunen. Indikatoren er en temperaturmåler på boligmarkedet og et mål for balansen mellom tilbud og etterspørsel. En lav verdi for denne indikatoren betyr at det er muligheter for unge å kjøpe bolig, noe som er positivt for boligvennligheten.

Kilde: NEF

Gjennomsnittsalderen for førstegangskjøpere i Vennesla kommune var 26.6 år. Ettersom en lav verdi er positivt for boligvennligheten havner Vennesla16. plass, altså bedre enn 87%.

Negativt for boligvennlighet

Positivt for boligvennlighet

0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0

Boligpris.

Denne indikatoren består av en vektet gjennomsnittpris for eneboliger, småhus og blokkleiligheter. Høy pris kan indikere at det ikke er bygget tilstrekkelig for å imøtekomme endret etterspørsel. Boligprisene er imidlertid påvirket av særtrekk ved kommunen som kommunen ikke kan gjøre noe med. Indikatoren er derfor matematisk tilpasset for å ta høyde for slike forskjeller mellom kommuner. Denne indikatoren gir informasjon om hvor mye høyere boligprisen er i en kommune, sammenlignet med kommuner som har lignende karakteristikker. Lavere boligpris enn sammenlignbare kommuner slår positivt ut for boligvennligheten.

Kilde: SSB

Boligprisen i Vennesla kommune er 19 564 kr per kvadratmeter. Sammenlignet med de andre kommunene, er dette bedre enn 84% og gjør at Vennesla havner på 19. plass når man tar høyde for forskjellene i kommunene.

Negativt for boligvennlighet

Positivt for boligvennlighet

Fra landsgjennomsnitt

28 828 kr/m²

0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0

Kommuner har ulike forutsetninger for å være boligvennlige. Flere av indikatorene er derfor bearbeidet for å sikre at kåringen er mest mulig rettferdig når svært ulike kommuner sammenlignes.

2020

Undersøk rangeringen blant alle 119 kommunene

Her kan du kombinere Vennesla med andre kommuner og indikatorer i kåringen.

KommuneBoligvennlighetTilretteleggingBoligbygging